Medlemsmøte 7 september 2010

Referat fra medlemsmøte i Østfold Rasefjærfeklubb på Sanitetshuset på Borgenhaugen 7.sept. 2010.

 

Bente fortalte om alle messer/markeder/tilstelninger hvor ØRFK har deltatt med stand og utstilling av høner: Strømfossdagen i Aremark, Markens grøde i Rakkestad og Momarken på Mysen. Det hadde gått veldig fint og klubben har fått mye PR og flere nye medlemmer.

33 personer på møtet denne kvelden. 

På dette medlemsmøtet hadde vi besøk av veterinærGerhard Schaller som er spesialist på fjærfe og sykdommer. Schallers hovedområde er hygiene og epidemiologi.

Han er i utgangspunktet litt skeptisk til oss som har fjærfe som hobby for han synes vi er for lite kritiske til hva vi tar inn i hønsegårdene våre. Han ga oss følgende råd: ikke kjøp voksne eller ungdyr bare kjøp rugeegg eller daggamle kyllinger. Da unngår en å få med smitte inn i hønseflokken.

Schaller gikk så over til å snakke om sykdommer på høns. Hvilke sykdommer er en spesielt på vakt overfor fra hobbyhønsehold?

Salmonella: finnes i mange varianter. En type går spesielt på høns, Salmonella pullorum/galliarum. Denne er ikke påvist i Norge siden 1964. Schaller anbefalte oss å ta salmonellaprøver å levere inn til Mattilsynet for å utelukke infeksjoner i besetningene.

En bør registrere hobbybesteninger hos Mattilsynet. Denne registreringen falt litt sammen da det kommunale næringsmiddeltilsynet ble omorganisert i 2004 og ble en del av Mattilsynet.

Clamydioser (Ornithiose, Psittakose): kalles også papegøyesyke. Relativt sjelden i Norge. Dette er en zoonose dvs. en sykdom som kan overføres fra dyr til mennesker og behandles da med antibiotika. Fugler kan også behandles.

Fjørfetuberkulose: sjelden sykdom. Påvist i Sverige i 1969. Sykdommen kan overføres til mennesker, men forårsakes av bakterier som er spesialisert på fugl.

Hønsesnue (Haemophilus gallinarum): bakteriesykdom som gir snue i nese og bihuler hos høns.

Pasteurelloser/ Pasturella: fåes ved kontakt med egen avføring. Sykdommen fører til dødsfall blant voksne høns. En kan vaksinere dyra mot dette.

Smittsom hønselammelse (Mareks): virusinfeksjon som opptrer helst hos kyllinger som er over 8 uker. Sykdommen fører til lammelser i føttene og gjerne vingene. Skadede nerver sveller opp og får knuter. Om en obduserer døde dyr, vil en se at nervene langs lårbeinet er mye tykkere på den ene siden enn på den andre.  En kan vaksinere daggamle kyllinger mot dette. Det viser seg at vaksinerte kyllinger generelt får en bedre allmenntilstand, de får bl.a. mindre koksidiose. Sykdommen kan blandes sammen med leukose.

Leukose: virussykdom som øker produksjonen av hvite blodlegemer og fører til en sterk utvidelse av leveren, milten og nyrene når dyret er over 16 uker/ kjønnsmoden alder.

Respirasjonssykdommer: her er det mange, og de kan lett blandes sammen. Den sikreste metoden for å fastslå hvilken sykdom det er, er å ta blodprøve av dyret.

Mykoplasma: kronisk luftveissykdom.

Newcastle Disease: akutt smittsom virussykdom som fører til hoste, nysing, ralling, gjerne sammen med nervøse symptomer. Hos små kyllinger er sykdommen ofte dødelig. Fugler som ikke dør, blir immune. Smitten spres med luft bl.a. midd.

Hønsepest (influensa): som regel en dødelig, svært smittsom virussykdom som fører til diaré, svelling i hode, kam og hakelapper, og utskilling av væske fra nesebor og øyne. Dyret dør som oftest få timer etter at de første symptomene har vist seg.

Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT): Symptomene kan være puss fra nesen, hoste (noen ganger blodig), hoderisting, pusting gjennom munnen, gisping (utstrakt nakke på innpust, hodet på brystet under utpust), kveling, gurgling, svulne bihuler, vannflytende øyne, fall i eggproduksjonen, egg med myke skall. Dyr som overlever, blir smittebærere. Det samme gjelder vaksinerte dyr. Det finnes ikke behandling mot sykdommen. Ved konstatert smitte blir alle dyr slaktet og destruert, innredning revet og brent, og det innføres 3 måneders karantene.

Parasitter hos høns kan deles inn i ytre parasitter og tarmparasitter. Vanlige arter av ytre parasitter er:

Blodmidd: lever og formerer seg i sprekker i nærheten av hønene og kommer fram om natten. De blir røde når de har sugd blod av sine ofre, inntil da er de grå. Blodmidd kan overleve opp til 6 måneder utenfor hønsekroppen. Det er viktig at hønene har mulighet til sand-/støv-/askebad. Her kan tilsettes 2 % svovelblomme. En kan spraye dyr med for eksempel Radar, Neguvon, Ragadan eller Chock spray. Behandlingen gjentas etter 5 til 7 dager. Huset må også behandles. En mulighet er å varme det opp til 55-60° eller en kan bruke varmtvannssteam.  En kan også spraye huset med samme midler som en bruker på dyrene eller en kan bruke et middel som for eksempel kan kjøpes på Felleskjøpet som fortynnes med vann og sprøytes på vegger, tak og gulv og inn i alle sprekker. Kalking av huset innvendig er et gammelt råd for å holde midd på avstand. Når huset er rengjort, kan en bruke et pulver som heter ”Middfri” som kan blåses inn i sprekker og som blandes i strøet.

Kalkbeinsmidd: angriper beina til hønsefuglene. Middene går inn under huden på hønsene, og danner stoffer under seg som gjør at skjellene på huden buler ut etter hvert. Fargen blir lys grå eller hvitaktig på huden der middene går inn. Det kan bli smertefullt for hønsene å trå på foten hvis middene setter seg under fotsålen, og dyrene halter. Utviklingen av plagene går relativt langsomt, derfor ser en sjelden at helt unge dyr er angrepet. Dette er mindre ille enn en skulle tro. Det lar seg gjøre å bli kvitt kalkbeinsmidd ved å smøre inn de reingjorte hønsebeina med vaselin, og gjenta dette to - tre ganger hver uke i noen uker. En kan også myke opp skorpene med grønnsåpe el. glyserin og så behandle med flytende parafin eller matolje. En må være forsiktig med å pirke for mye i utvekstene, de faller av etter hvert. (Undertegnede har god erfaring med å bruke en krem mot flatlus og smøre denne på beina et par ganger.)

Fjærlus og lopper: det er flere sorter av disse. De angriper ikke mennesker, men vi kjenner dem på kroppen. Fugler som er angrepet av lus har det ikke bra. De kan bli så irriterte at de verken spiser eller sover godt, og en kan kanskje se at de sturer. Kyllinger kan dø av luseangrep. Dersom en undersøker fuglen, kan en finne eggmasser ved fjærskaftene, særlig i området ved halen. En må være rask for å få øye på selve lusene, for de gjemmer seg hurtig under fjærene. Er ett dyr angrepet, må en regne med at alle er det. Behandlingen består i å spraye alle fuglene med et dertil egnet stoff, for eksempel Allugan, Radar eller Chock spray, særlig rundt kloakken og under vingene. Behandlingen må gjentas etter 3 uker for å få med de lusene som klekkes etter hvert. Luseeggene dør nemlig ikke av behandlingen.

Av tarmparasitter er det også flere:

Spolorm: tegn på angrep kan være blekhet, slapphet, vekttap, langsom vekst og diaré. I alvorlige tilfeller kan innvollene tettes helt av orm, og dyret dør. Av og til kan ormen sees i egg når de ikke finner tarmen, er ”på villstrå”. Behandlingen kan bestå i ¼ tablett Vermox ”Janssen” hver dag i 3 dager til voksne dyr. Ellers er Piperasin et godt middel som også kan gis forebyggende, 1 g pr. liter drikkevann i 3 dager.

Hårorm og Blindtarmsorm er mer sjeldne typer. Tarmparasitter fører til dårlig produksjon og sykere dyr så det er viktig å holde dette i sjakk.

Navlebetennelse: en form for bakterieinfeksjon (colibacillosis), som er vanlig blant kyllinger.
 Symptomer: døde kyllinger i egget ved slutten av rugeperioden, nyklekka kyllinger føles våte, henger med hodet, klumper seg nær varmen, forskjellig størrelse, ikke interessert i vann eller mat, utspilt mage med ufordøyd plommesekk, uhelet, rød, svullen, våt rufsete navle, noen ganger diaré, død. Dødeligheten er stor, starter ved klekkingen og fortsetter opp til 3 uker. Kan skyldes infisert avføring på rugeegg, bakterier i rugemaskinen som har trengt gjennom eggeskallet og kommer inn i uhelet navle. Det er ingen effektiv behandling. Rugehygiene er viktig. Rug bare reine, hele egg. Kontroller fuktigheten i rugemaskinen, reingjør og desinfiser rugemaskinen mellom hvert innsett.

Koksidiose: smittsom parasittsykdom som skyldes encellede parasitter som borer seg inn i tarmen og fører til at dyrene ikke greier å handtere fôr godt nok. Det er særlig unge dyr, 4-10 uker, som blir syke. Parasittene finnes der det er fjørfe i større eller mindre grad, og kyllinger blir syke om det blir for stort smittepress der de er, om de har for dårlig plass eller blir stresset ved for eksempel flytting. Sykdommen gir diaré (som kan være blodig, blindtarmskoksidiose), nedsatt matlyst, kraftløshet, og dødsprosenten kan bli ganske høy. Det er viktig at kyllingrommet er rent og at det blir byttet strø ofte. Vask alle fôr- og drikkekar daglig. Dyrene skiller ut egg i avføringen og disse overlever dårligere i tørt klima. Desinfeksjonsmiddel er bra å bruke, Neopredisan fås kjøpt på Felleskjøpet. Syke dyr behandles med et sulfa-preparat. 1 g pr.liter vann gis i 3 dager. Deretter opphold i 2 dager og ny behandling i 3 dager. Det kan gis A-vitaminer i tillegg. Antall behandlingsdager må ikke overskrides, da blir medisinene gift for kyllingene. Det kan også vaksineres mot koksidiose.

Det ble stilt en del spørsmål under veis, bl.a. om vaksinering. Skal man vaksinere kyllingene mot for eksempel hønselammelse og koksidiose? En får bedre overlevelsesprosent, men hvordan blir det på sikt? Vil det føre til at også dyr med dårligere forutsetning for å overleve/formere seg fører dårlige egenskaper videre og at dermed rasene degenereres? Vaksiner kan stort sett bare kjøpes i store kvanta, de må brukes innen 24 timer etter at de er oppblandet, og de brukes på daggamle kyllinger. Er det mulig å få til at flere kan dele et parti?

Vi takker Gerhard Schaller for et fint, nyttig og informativt foredrag!

Videre orienterte Lisbeth om turen til Seljord 11.-12.september hvor 22 personer er påmeldt. Deretter snakket Bente litt om høstens utstillinger; Landsutstillingen på Lindesnes og en evt. lokal utstilling.

Som vanlig vartet Evelyn og Kjell opp med deilige snitter, kaffe og kaker, og det var utlodning med mange fine gevinster.

 

Kirsten Lunde

sekretær

 

 



 



 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

02.05 | 18:59

Ønsker å kjøpe jærhøns, gjerne dverg.

...
23.04 | 16:28

Hei ønsker å kjøpe noen wayndotte dverg høner
Mvh.Eivind Ingvaldsen
Tlf 95772384

...
16.04 | 13:23

Hallo.

Ønsker å kjøpe 2-3 Orlov høner til flokk i Gamlebyen.

Ring 91 52 91 94.

Vh tom feldt

...
19.03 | 13:31

Hei, er det noen som selger ruge egg av Jaktfasan ? Event kyllinger?

...
Du liker denne siden